
Denne mannen vil vi ikke ha i Norge!
Det er fremdeles et stort tilsig av mennesker som ønsker å bosette seg i Norge, fra Øst-Afrika, Mellom-Østen, Øst-Europa og Russland. Alle påstår at de har et beskyttelsesbehov, men de fleste ønsker opphold i Norge på grunn av vår levestandard og sosiale ytelser.
Stortinget har vedtatt lover som regulerer hvordan sakene for flyktninger og asylsøkere skal behandles, og Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) er gitt all makt over disse menneskenes skjebne. Hverken Storting eller regjering har etter dagens lovgivning noen adgang til å overklage for eksempel UNEs avgjørelse.
Når «flyktningene» eller asylsøkerne får avslag på sine søknader, -da forsvinner de ut i det norske samfunn, som papirløse, med ukjent oppholdssted eller adresse. De tror at om de blir i Norge lenge nok, så vil de få bli.
Det er denne praksis det norske samfunn må endre. En del europeiske land har innført den praksis at de fleste innvandrings- og asylsaker skal avgjøres i løpet av få uker, og med retur til avreiselandet så raskt som mulig. Mennesker som ikke vil samarbeide med myndigheten vedrørende sin identitet, bør avvises, uten unntak. Mennesker som brenner vekk sine fingeravtrykk, bør avvises på samme måte. Disse menneskene har ikke ærlige hensikter med sitt forsøk på å få opphold i Norge.
Det påstås å være mellom 15 -20 000 papirløse utlendinger i Norge, og noen av disse er såkalte «ikke returnerbare». De aller fleste andre er mennesker som har reist fra asylmottak etter avslag på søknad om asyl/opphold. Disse menneskene får ingen hjelp fra samfunnet, og spørsmålet er da hva de lever av? Et lite fåtall får hjelp av såkalte «hjelpsomme» nordmenn, noen jobber svart, mens de fleste må antas å leve av kriminalitet. En del av disse menneskene lever av å selge stoff på nedre Grünerløkka, langsetter Akerselva. Det hender at disse blir tatt inn av politiet, og de blir avhørt og sluppet ut. Så fortsetter de sin kriminalitet uten at samfunnet reagerer.
For å hindre kriminalitet blant disse menneskene, må det opprettes lukkede asylmottak, eller det må reageres med påtale, straff og fengsling for de som selger stoff. Dette er beklageligvis umulig, til tross for hva justisministeren sier, -at det er full fengselsdekning, -så er det sikkert et underskudd på fengelsplasser hvis alle papirløse dopselgere skulle fengsles. De som søker opphold i Norge og begår straffbare handlinger mens deres søknad behandles, bør automatisk nektes opphold.
De som har fått avslag på sine søknader bør transporteres ut så raskt som mulig. De som har kvalifikasjoner som gjør dem egnet som deltagere i det det norske samfunn, bør gis opplysninger om muligheten til å søke oppholds og arbeidstillatelse fra sine hjemland.
En del Øst-Afrikanere i Norge sitter i sine klubber og kafeer og røyker khat, motarbeider all integrering, mottar statlig støtte for integreringsformål. Dessverre er det slik at det er nesten umulig å returnere disse menneskene til hjemlandene.
Norge trenger en ny asyl- og innvandringspolitikk, hvor økonomiske lykkesøkere og kriminelle må hindres adgang til opphold i Norge. Norge bør prioritere å gi opphold på humanitært grunnlag til de søkere som er anbefalt av Fns flyktningkonvensjon.
Norge trenger et mer effektivt politi, det vil si flere personer på gateplan som kan reagere på den kriminalitet som foregår i samfunnet, og som blant annet utlendinger, såkalte flyktninger og asylsøkere er ansvarlige for.