Det er og blir sagt så mye om bomben i regjeringskvartalet og drapene på Utøya at jeg ikke behøver å si mer en dette:

Jeg beklager sterkt at det ikke praktiseres dødsstraff i Norge.

1 Comment, Written on august 14th, 2011 , Politikk

I nesten 50 år har jeg vært fascinert av amerikansk politikk og økonomi, – Amerika har vært landet hvor man kunne oppleve at ens drømmer kunne bli virkelighet.

Slik er det ikke lenger, synes jeg. Det skjedde en endring etter vietnamkrigen og krigsforbryteren Henry Kissingers iniativ til bombing av Kambodia. Det siste jeg kan huske av USA’s innsats for mennesker, er Marshallhjelpen etter 2. verdenskrig. (Dette var også i USA’s egeninteresse, da de fryktet Sovjets økende inflytelse i Europa.)

USA’s engasjementer i fremmede land på andre kontinenter har alltid vært styrt av USA’s egeninteresser, aldri for å skape verdige forhold for det vanlige mennesket i disse landene. Et godt eksempel er USA’s forhold til Saudi-Arabia. Landet er et av verdens strengeste muslimske diktaturer, hvor det ikke finnes snev av menneskerettigheter, eller rettigheter for kvinner. Dette synes USA er greit. Vi har aldri hørt at USA har protestert på dette landets behandling av sine innbyggere. USA har også holdt en lav profil i forhold til Jemen og Bahrein. USA s forhold til Pakistan er også «godt», til tross for at Pakistan er et av de mest korrupte land i Østen, og at de huset Osama bin-Laden i en årrekke.

I USA er det en menneskerett å eie våpen, og derfor fritt frem for å skyte og drepe en inntrenger på din eiendom. Det er få land i verden som har så mange drap per år. Nabolandet Canada har kun en promille av drap i forhold til USA.

USA har har skyhøye priser på medisiner. Sosialklienter har ikke råd til dem, og får sjelden støtte til medisinsk hjelp. De som bor i statene lengst nord i USA reiser til Canada for å kjøpe medikamenter.

Det vises filmer og reportasjer fra krigshandlinger, hvor skyting, drap og blodsprut er de viktigste ingredienser, men det forbudt å vise et nakent bryst, eller en naken person på film eller TV. Fengsler i USA er en vekstindustri. Som annen eller tredjegangs lovbryter kan du få 25 års fengsel for forseelser vi hadde straffet med ett år eller to bak lås og slå.

USA driver kriger i Afghanistan og Irak. Det har de ikke råd til. Derfor må de låne penger for å finasiere krigene, fra Kina og Japan. Det skal bygges opp ny infrastriktur i Irak. Kontraktene for bygging av vei, vann, kloakk og elektrisitet blir gitt til amerikanske firmaer, som f.eks. Haliburton. Denne utbyggingen ligger langt etter de forventede mål.

Det har vært overgrep mot krigsfanger i fengslene i Irak. Krigsforbrytelser kalles det. En rekke menige soldater har blitt stil for retten og straffet for disse overgrepene, men hva med de høyere offiserene som har gitt ordrer til slike handlinger? De er helter i dagens amerikanske samfunn.

Jeg har mye mer jeg vil ha sagt! Fortsettelse følger!

Leave A Comment, Written on juni 7th, 2011 , Politikk

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7604810

I denne artiklen fra NRK forklares noen av årsakene til de stigende matvarepriseene i verden, og særlig i de fattigste land. En av årsakene som ikke er nevnt er de industrialiserte lands overproduksjon av landbruks- og fødevarer. Disse varene dumpes på verdensmarkedet, gjerne i Afrika og Syd-Amerika, til priser som gjør det ulønnsomt for disse landene å produsere de samme matvarer selv. Når prisene stiger på verdensmarkedet, vil det ta flere år før de fattige landene kan starte produksjon av disse fødevarene på nytt. Innsatsvarene som kreves for å drive et effektivt landbruk er blant annet kunstgjødsel, noe som på sikt utarmer jorda, i motsetning til naturgjødsel og grønngjødsling. Kunstgjødsel blir også dyrere, og Norge tjener millioner av kroner gjennom Yara. Norge burde heller enn å selge kunstgjødsel til de fattigste landene, inspirere de samme landene til å drive natutbruk.
Å eksportere overskuddsproduksjon til dumpingpriser er ikke uhjelp, -det er heller «selvhjelp» til I-landene. Bedriftsøkonomien tar ikke hensyn til økonomien i de fattige land når man ser på bed-øk’ns viktigste læresetning, Å maksimere profitten med knappest mulige ressurser.

Leave A Comment, Written on april 24th, 2011 , Politikk

Kjøkkenmaskinen min har kræsja og brødbaking må foregå med håndkraft. Det er tungt å elte og kna en brøddeig. Men det har jeg slutta med. Har du en jerngryte med lokk, (går bra uten lokk også, da bruker du en alu-folie istedet), så er det denne du skal steke brødet i. Det viktige her er at deigen ikke skal eltes og knas. Du skal bare blande ingrediensene, gjerne med hånden, til du har en løs deig. Dette tar 30 – 60 sekunder!

Deigen inneholder: 400 gram hvetemel, 100 gram grovt sammalt rug, 50 gram kruskakli, 50 gram linfrø,1,5 til 2 teskjeer salt, 1/4 teskje tørrgjær og 4,2 til 4,5 dl. lunket vann.

Denne deigen dekkes med plastfolie og et håndklede og får stå til heving i 20 timer. Du tar den ut av bollen og bretter den fra fire kanter og legg deigen på et håndklede strødd med grovt mel med skjøtene ned. Strø grovt mel over toppen av deigen. Brett håndkledet over og etterhev i 2 timer. Legg deigen i en jerngryte, fremdeles med skjøtene ned. Legg på lokk eller dekk med alu-folie og sett gryta i ovnen forvarmet til 230 gr. C.  Etter 30 minutter senker du temperaturen til 200 gr. C, tar av lokket eller folien og lar gryta stå i ytterligere 15 minutter. Så er brødet ferdig!

(Video kommer!)

Leave A Comment, Written on mars 3rd, 2011 , Maten i mitt kjøkken

N82 "gammel"og god!

Jeg begynner å tvile på om jeg lever et rikt og verdig liv. Jeg har ingen Appleprodukter og jeg kan ikke laste ned noen apper til min telefon. Jeg ligger også håpløst etter i den tekniske utviklingen. Jeg har en Nokia N82, -håpløs gammeldags etter dagens krav. Jeg tror den er fire – fem år gammel. Jeg fikk den av min sønn da han byttet til IPhone. N82 kan ikke engang kalles SmartPhone! Ikke har jeg noe lesebrett heller. Jeg leser fremdeles bøker trykket på papir, og så foretrekker jeg papiraviser.

Jeg er 65 år gammel og lærte tidlig en pen håndskrift. Derfor skriver jeg fremdeles en del håndskrevne brev. Det er atskillig mer personlig enn med tekstbehandler på datamaskin.

Men en ting må jeg innrømme, – jeg hadde ikke klart meg uten datamaskinen min. Den bruker jeg i jobb som regnskapsfører. Regnskapsføring i protokoller med kassedagbok, reskontrobok og hovedbok blir for tungvint, – men jeg brukte det til slutten av 80-tallet. Jeg er glad for at jeg har lært regnskapsføring fra grunnen av, «med fjærpenn og store protokoller». Men dataalderen har spart meg for endel timers unødvendig arbeide.

Kan appene gjøre noe for meg?, kan de spare meg for unyttig manuelt arbeide? er appene noe jeg trenger for å leve et rikt og verdig liv?. Nei, -jeg tror ikke det, og er sikker på at jeg klarer meg uten i de årene jeg har igjen å leve!

Leave A Comment, Written on mars 2nd, 2011 , Politikk

Fra Adeccos hjemmeside

Adecco har virkelig «gjort i buksa» ved sine engasjementer ved norske syke- og pleiehjem, og ved Ahus i Lørenskog. Flere avsløringer vil sikkert komme.

Det er behov for privat drift av syke- og pleiehjem i Norge. Pasienter og beboere bør ha mulighet til å velge blant flere omsorgstilbud, og ofte har private tilbydere et bedre tilbud enn de kommunalt drevne. Privat drift kan også inspirere de kommunale til å  skjerpe seg i konkurransen. Eksempel på slikt forhold finner man i Os kommune, der syke- og pleiehjemmet har to avdelinger, en kommunalt drevet og en drevet av privat aktør.

Det må være en selvfølge at de private aktører følger norsk lov, det vil si Arbeidsmiljøloven. Likeledes bør arbeidsgiverne tilby samme lønns- og arbeidsvilkår som nedfelt i Hovedavtale og bransjeavtale for de forskjellige arbeidsområder.

Jeg mener at endel av ansvaret for de avløringer som er fremkommet må tas av kommunene som har godtatt tilbud fra de private aktører. Det burde ikke by på problemer å kreve at operatørene følger norsk lov, og at komunene har innsyn i vaktlister og arbeidsavtaler. Disse forhold bør selvfølgelig være en del av kontraktsbetingelsene.

Jeg mener at det bør innføres strengere rutiner for kontroll med private firmaer som utfører oppdrag for det offentlige, slik at forhold som er avdekket i forhold til Adecco ikke kan gjenta seg i helse- og omsorgssektoren.

-»Adecco Helse er Norges ledende aktør innen utleie av helsepersonell til sykehus, kommuner, private institusjoner, offshore og andre som har behov for helsepersonell. Vårt mål er å være en god samarbeidspartner og støttespiller for helsevesenet. Vårt mål er å være en trygg og solid samarbeidspartner for norsk helsevesen, både offentlig og privat. «

Dette sier Adecco på sin norske hjemmeside. Adecco har ikke lenger min tillit, og jeg håper at de blir utelukket fra all offentlig virksomhet i Norge.

Leave A Comment, Written on mars 2nd, 2011 , Politikk

Jeg liker best supper som ikke er jevnet med smør og mel eller maizena, i hovedsak fordi suppene blir magrere, men også mer smaksriktige, synes jeg. Blomkålsuppen min er veldig enkel.

Et blomkålhode deles i buketter, ta med stilken, kokes i lettsaltet vann som såvidt dekker. Det skal være noe tyggemotstand. Dette jevnes med stavmikser til glatt konsistens og spes med vann til suppe. Du kan tilsette en halv terning av grønnsaksbuljong. Smakes til med salt og pepper.

Slår du av noe av kokevannet, kan dette brukes som blomkålpurré. Til suppen kan du holde av noen blomkålbuketter og det smaker veldig godt med stekte baconbiter eller biter av stekt spekeskinke.

Leave A Comment, Written on februar 12th, 2011 , Maten i mitt kjøkken

Hjemmelaget tomatsuppe

Supper er en av mine favoritter som lunchmåltid eller som en enkel kveldsmat. Tomatsuppe er en av mine beste. Jeg lager en basis som kan benyttes som suppe, som tomatsaus eller pizzasaus. Jeg lager cirka 2 – 2,5 liter og dette fryser jeg ned i porsjonsmengde og tar opp etter behov. Når basis skal benyttes som suppe, kjører jeg den med stavmixer og tilsetter vann til suppekonsistens. Til pizzasaus kjøres den også med stavmixer og tilsetter noe mer pepperkrydder. Ellers kan basis benyttes som den er, som saus til svinekoteletter, til kyllingbryst eller -lår. Glimrende til kjøttboller eller pølsegryte:

150 gram gul løk, 3 fedd hvitløk, ca 150 gram sellerirot, 100 gram revet gulrot, en halv rød chili uten frø og vegger, 2 spiseskjeer soyasaus og litt sukker, salt og pepper. Fem bokser hakkede hermetiske tomater eller to kilo ferske. Krydderurter, så som timian, rosmarin, oregano og rosmarin. Tørrede krydre har i sausen de siste minuttene av koketiden, de friske ha i til slutt.

1,5 til 2 desiliter olivenolje varmes i gryten, tilsettes hakket løk og hvitløk som kokes blanke og myke. Deretter hakket sellerirot, gulrot og hakket chili. Etter tre-fire minutter tilsettes soyasus og tomatene, cirka 2 teskjeer sukker, litt salt og pepper. Dette får koke i cirka 30 til 45 minutter og så smakes til med mer krydder av det du ønsker. Revet parmesan er godt tilbehør, og en skive grovt, nybakt brød.

1 Comment, Written on februar 12th, 2011 , Maten i mitt kjøkken, Politikk

Satser på Frp-politikk

Opp gjennom årene har Arbeiderpartiet tatt opp tidligere Frpforslag og presentert dem som sine egne. Hver gang har Frp minnet AP på dette, men som regel fått som svar at APs utgangspunkt og begrunnelse for forslagene har vært av en helt annen karakter enn Frp’s forslag. Jeg vil henlede oppmerksomheten på denne artikkel, funnet på Frp’s WEBsider i dag

Artiklen er skrevet av Lars Joakim Hansen, info.medarb. Frp’s stortingsgruppe.

Et utvalg i Ap vil innføre forbud mot søskenbarnekteskap, tvinge imamer til å lære seg norsk og kreve at innvandrere som vil ha norsk statsborgerskap skal avlegge norsktest.
– Dette har vi foreslått mange ganger, repliserer Per-Willy Amundsen (FrP).
Det er Jonas Gahr Støre som har ledet innvandrings- og integreringsutvalget i Ap. Utvalget la onsdag frem en rapport med 99 tiltak, som kan bli Aps nye integreringspolitikk, dersom den blir vedtatt på landsmøtet.
- Her er det mye FrP-politikk, og det er åpenbart at Ap kommer oss i møte på flere punkter. Selv om de strammer til noen steder, er det fortsatt litt mye ”dill dall”, sier FrPs innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen.
- Flere av forslagene som Gahr Støre nå er for har vi fremmet flere ganger de siste årene, og vi har stått helt alene. Jeg registrerer at også Høyre roser Ap for å gå i riktig retning, men faktum er at FrP har stått alene om disse forslagene i alle år.
Krav til imamer
I VG mandag kunne Jonas Gahr Støre fortelle at utvalget ville foreslå at imamer som praktiserer i Norge må ta obligatorisk kurs i norsk og samfunnsforståelse.
- Allerede i 2002 foreslo FrP at det ble innført et minimumskrav til norskspråklighet og norsk samfunnsforståelse for imamer som ønsker å praktisere i Norge. Forslaget ble selvfølgelig stemt ned av de andre partiene, inkludert Arbeiderpartiet, kommenterer Amundsen.
Krav til statsborgerskap
Til samme avis kunne Jonas Gahr Støre også meddele at utvalget han leder foreslår at innvandrere som skal få statsborgerskap må gjennomføre et norskkurs og bestå en eksamen.
Allerede i 1993 tok Carl I. Hagen til orde for tvungen norskopplæring. FrPs Per Sandberg forslo i 2003 at man må kunne dokumentere norskkunnskaper dersom man skal ha mulighet til å få norsk statsborgerskap.
Senest for to år siden avviste Aps nestleder Helga Pedersen at det var behov for å kreve at innvandrere besto en slik språktest. Kanskje vil Ap også om noen år kreve, som FrP, at det også stilles visse krav til vandel for de som ønsker norsk statsborgerskap.
Forbud mot søskenbarnekteskap
Utvalget ville også at Arbeiderpartiet vil gå inn for at søskenbarn ikke skal få lov til å gifte seg, blant annet for å motvirke tvangsekteskap.
- Også her er det fristende å ønske utenriksministeren og Arbeiderpartiet velkommen etter, og si at det var synd dere ikke støttet forslaget da vi fremmet det i 2002. Det er mange som er blitt tvangsgiftet siden den tid, sier Amundsen.
Omsorgsvikt
Får Støre og resten av utvalget det de vil skal alle fireåringer som ikke behersker norsk, skal pålegges språkstøtte. Utenriksministeren vil tvinge de som ikke behersker norsk godt nok til å lære seg språket.
I 1998 stemte samtlige av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter mot følgende forslag fra FrP: ”Det regnes som omsorgssvikt dersom foreldre med norsk statsborgerskap eller permanent opphold i landet ikke treffer forsvarlige tiltak for å sikre at barn bosatt i landet har tilegnet seg nødvendige norskkunnskaper når de skal begynne i den offentlig finansierte skole.”
- Det er åpenbart at det nå legges opp til et linjeskifte i Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk. Om det skyldes at meningsmålingene jevnt og trutt har dalt etter sist stortingsvalg eller at partiet har innsett at en snillistisk og ukontrollert innvandrings- og integreringspolitikk ikke er bærekraftig i lengden, skal ikke jeg uttale meg om, Sier Amundsen.

Leave A Comment, Written on februar 11th, 2011 , Politikk

Leder i SIAN Arne Tumyr

SIAN betyr Stopp islamiseringen av Norge. Leder av organisasjonen er Arne Tumyr, tidligere redaktør i avisen Nybrott i Larvik. Jeg ble kjent med ham der, da  jeg en kort tid arbeidet som freelancefotograf tidlig på -80tallet.

Arne Tumyr en blant de få som våger å stå frem offentlig med sin motstand mot den politikk man opplever i Norge i dag, hvor det er fri adgang for muslimer, som ser det som sin viktigste oppgave å utrydde jødene og okkupere deres land, Israel.

Jeg har meldt meg inn i SIAN og er stolt av det!

Leave A Comment, Written on februar 5th, 2011 , Politikk

Kaares kronikk is proudly powered by WordPress and the Theme Adventure by Eric Schwarz
Entries (RSS) and Comments (RSS).

Kaares kronikk

Om bikkjer, mat og politikk………